Stram iliopsoas og diafragma: Hvordan muskelspenninger kan hemme væskeflyt og nervesystemet.

 
Iliopsoas
Traumemuskelen som påvirker pust, væske og sirkulasjon

Iliopsoas og diafragma er ofte omtalt som ”dype kjernemuskler” med betydning for holdning og pust. Men hos mange med kronisk sykdom er de langt mer enn det. De er nøkkelspillere i kroppens stress- og overlevelsesprogram. Når disse musklene strammer seg, er det ikke bare et mekanisk problem. Det er en alarmrespons som er dypt forankret i det autonome nervesystemet, og som påvirker alt fra blodvolum og væskeflyt til immunregulering og fordøyelse.

Hos mange skjer ikke denne spenningen bare som en følge av sykdom, men blir en mekanisme som i seg selv opprettholder symptomene.
Iliopsoas, eller psoas som den ofte kalles, går under mange andre navn som: hoftebøyeren, sjelens muskel, traumemuskelen, vandrernerven, og er hovednerven i den parasympatiske delen av nervesystemet, som kobler alle de største organene i kroppen med hjernen. Den er kroppens bremsepedal og får oss i ro.

1. Stress- og fareprogrammering (fight/flight/freeze/fawn)

• Iliopsoas er koblet til på ryggsøylen og bekkenet og til diafragma via fascia.
  Fascia er et bånd av tynt, fibrøst bindevev som omgir og støtter alle strukturer i kroppen din.
  

• Ved vedvarende aktivering av sympatikus (stressdelen av det autonome nervesystemet) trekker psoas seg sammen for å beskytte kjernen i kroppen (vitalorganene).

• Diafragma blir stram, mister fleksibilitet, og pustebevegelsen blir grunn, noe som holder kroppen i et konstant “beredskapssignal”.
  
  

2. Vagusnerven og kroppens væskeflyt

• Når diafragma er stram, blir det fysisk vanskeligere for vagus å sende signaler effektivt til organer og fordøyelsessystemet.

• Det gir redusert parasympatisk tone → dårligere fordøyelse, lavere immunregulering, svakere restitusjon. 

• Hos POTS-, ME- og EDS-pasienter kan dette forsterke hypovolemi fordi vagus også påvirker væskefordeling og venøs retur. (det brukte blodet som returneres til hjertet)

3. Fascial væskestagnasjon

• Fascien rundt psoas og diafragma er rikt på vann og proteoglykaner som er store molekyler som binder vann. Facia er kroppens vannreservoar, har høyt vanninnhold. Flere kilder indikerer 70–75 %, selv om dette først og fremst stammer fra fysioterapisk og populærmedisinsk litteratur. Det bekreftes også gjennom beskrivelser av interstitielt og bundet vann i vevet. Hydrering anses viktig for at fascia skal forbli smidig og funksjonell.

• Når muskelen er kronisk stram, reduseres væskebevegelse → mer lokalt ødem og lavere lymfedrenasje.

• Dette øker trykk mot blodkar og nerver, og forsterker smerte- og stressrespons.

4. Metabolsk stress

• Stramme muskler har lavere blodgjennomstrømning → lavere oksygentilførsel.

• Akkumulering av laktat, inflammatoriske signalmolekyler og histamin lokalt, gir signal til hjernen om å opprettholde “faremodus/alarm”.

• Det blir en ond sirkel:
  Stress gir stram psoas/diafragma som gir dårlig oksygenering/vagusfunksjon som fører til mer stress i kroppen. Dette stresset kjennes som en indre uro og mange diffuse symptomer som kan minne om det vi kaller :

• Autonom dysfunksjon vil kanskje komme opp som et navn på det som skjer. Et område det er veldig lite kunnskap om, men som henger sammen med kroppens grunnleggende reguleringssystemer.
  Når pust og aktiveringsøvelser for vagus ikke fungerer, må vi se nærmere på kroppens grunnregulering.

5. Nevroreflekser

• Hjernen koder stram iliopsoas/diafragma som en overlevelsesstrategi.

• Selv når faren er borte, kan mønsteret vedvare i årevis hvis ikke en får brutt signalene.

_____________________________________________ 

Hvorfor dette er viktig å forstå i hydreringsperspektiv

• Redusert diafragmatisk bevegelse → lavere trykkveksling i brystkassen→ dårligere venøs retur til hjertet → lavere blodvolumfølelse (hypovolemiske symptomer) som en også ser ved POTS.

• Fasciens væskemangel forsterkes ved dehydrering eller lav elektrolyttbalanse.

• Ved å adressere både væske/elektrolytt og muskel-/fasciespenninger samtidig, kan man gjenopprette både mekanisk og biokjemisk regulering.
  
  
  

  Hvordan psoas- og diafragmamuskelen påvirker væske- og nervesystemet

  Dette handler om hvordan to store muskler:  iliopsoas (dypt i hofte/korsrygg) og diafragma (pustemuskelen), kan styre både væskeflyt og nervesystemet ditt.

   

  
  1. På cellenivå

  • Kroppens celler holder på vann ved hjelp av pumper og kanaler i celleveggen. Den kalles natrium/kaliumpumpen.

  • Hvis du har for lite natrium eller er kronisk dehydrert, trekker cellene seg litt sammen og mister vann.

  • Når celler får for lite oksygen eller energi, sender mastceller ut stress-signaler (histamin og betennelsesstoffer) som kan gjøre blodårene at blodårene begynner å lekke. Denne aktiveringen kan bli kronisk.

  
  2. I bindevev og fascie

  • Fasciens oppgave er å pakke inn og binde sammen organer og muskler. Den fungerer også som et vannlager.

  • Når fascien blir stram, flyter ikke væsken like godt, og avfallstoffer blir liggende igjen.

  • Psoas og diafragma fungerer som pumper som driver lymfe og blod tilbake til hjertet. Når de er stramme hele tiden, stopper pumpingen delvis opp → væskeflyten stagnerer og blir treg eller stillestående.

  
  3. I organer og blodårer

  • Diafragma lager et undertrykk i brystkassen når du puster inn, dette hjelper blodet å komme tilbake til hjertet.

  • Hvis diafragma er stiv, blir denne pumpingen svakere → hjertet fylles mindre → du kan få symptomer på lavt blodvolum. 

  • Psoas kan ved langvarig stramming klemme på blodårer og nerver i bekkenet → dårligere sirkulasjon og mer væskeopphopning i ben og underkropp.
    
    

    Psoas – Diafragma – Vagus – Fordøyelse/Væske

    1.  

       Langvarig stram psoas
       ↓
       • Strammer og trekker i bindevevet (fascien) → pustemuskelen (diafragma) blir stivere og mindre bevegelig
       • Økt trykk i bekkenområdet → blod og lymfe får vanskeligere passasje

       Diafragma hemmet
       ↓
       • Mindre bevegelse ved innpust → svakere «sugeeffekt» som normalt hjelper blod tilbake til hjertet
       • Kan klemme fysisk på vagusnerven der den passerer gjennom diafragma

       Vagusnerven får redusert signalstyrke
       ↓
       • Mindre aktivering av fordøyelsesorganene
       • Lavere produksjon av magesyre og fordøyelsesenzymer
       • Tarmen beveger seg tregere (redusert peristaltikk) og vanlig
          vagusaktivering fungerer dårlig.

       Fordøyelse og væskefordeling svekkes

       ↓
       • Næringsstoffer brytes ikke skikkelig ned og tas dårligere opp
       • Væske og lymfe samler seg i bukhule og ben
       • Økt belastning på hele det autonome nervesystemet

  
  4. I nervesystemet

  • Parasympatikus (”hvile- og fordøy”-nerven, via vagus) aktiveres når diafragma får jobbe fritt med dyp pust.

  • Stram diafragma holder pusten grunn og aktiverer sympatikus (”stressnerven”).

  • Vagusnerven går gjennom diafragma, og hvis området er stramt, kan signalene svekkes → dårligere fordøyelse, immunforsvar og væskebalanse. Dårlig væskebalanse hemmer signaler fra cellene, og gir dårlig vagustone.

     

    
    
    5. Hele kroppen sett under ett

    • Lavt blodvolum kan skyldes for lite væske, feil fordeling av væske i kroppen eller dårlig retur av blod til hjertet.

    • Når både muskler og væskebalanse svikter, ser vi mer symptomer som: POTS, ME/CFS, EDS, long covid, migrene, allergi og astma.

    • Det er ofte en kombinasjon av mekaniske problemer (stramme muskler/fascie) og fysiologiske/kjemiske problemer (for lite vann og mineraler) som forverrer situasjonen.

    
    6. Hva kan hjelpe

    • Hydrering med elektrolytter:

    • Pustetrening: Dyp pust med diafragma styrker vagusnerven og venøs retur.

    • Myofascial frigjøring: Løsne spenninger i psoas og diafragma med øvelser eller behandling.

    • Bevegelse uten overbelastning: Lett aktivitet holder sirkulasjonen i gang.

    • Unngå triggere: Mat, medisiner eller miljøfaktorer som gir inflammasjon eller histaminreaksjoner.

       

      
      
      Forståelse for kroppens systemiske sammenhenger

      Å forstå sammenhengen mellom iliopsoas, diafragma, væskefordeling og autonom regulering åpner for en ny tilnærming til behandling av kronisk sykdom. Her er det ikke nok å fokusere på enkeltstående symptomer eller isolerte systemer. Mekaniske spenninger, væskebalanse, pust og nervesystem henger uløselig sammen.

      Når vi ser på psoas og diafragma som mer enn bare muskler, blir sammenhengen tydelig:

      • Stramme muskler → redusert væskeflyt og oksygentilførsel.

      • Redusert væskeflyt → høyere belastning på sirkulasjon og nervesystem.

      • Hemmet vagusfunksjon → kroppen får ikke restituert seg.
        
        
        

      Ved å jobbe parallelt med hydrering, elektrolytter, pust, bevegelse og frigjøring av bindevev, kan vi bryte den onde sirkelen som holder kroppen i et konstant beredskapsmodus.
      Dette er ikke et “quick fix”, men en langsom gjenoppbygging av et reguleringssystem som kanskje har vært låst i årevis. Når pumpene i kroppens kjerne begynner å fungere igjen, skjer det endringer, ikke bare lokalt, men i hele organismen.

      Både diafragma og psoas fungerer som biomekaniske pumper i kroppens væskesystem. Diafragma skaper et undertrykk i brystkassen ved innpust, som driver det "brukte"/oksygenfattig og avfallsfylte blodet og lymfen tilbake til hjertet.
      Iliopsoas, via sine bevegelser og fasciekjeder, bidrar til å flytte væske i bekken- og hofteområdet. Når disse pumpene blir mekanisk låst på grunn av spenninger og -eller inaktivitet, brytes bevegelsen/trykket som driver sirkulasjonen.

      I perspektivet av det væskebaserte reguleringssystemet, er psoas og diafragma ikke bare muskler, men sentrale regulatorer av kroppens interne hav.
      Når de mister bevegelighet, påvirkes ikke bare mekanikken, men også selve væskefordelingen mellom blod, lymfe og interstitiell væske. Denne stagnasjonen kan ikke fullt reverseres uten at både væskebalansen (elektrolyttvaæsken) og den mekaniske pumpingen gjenopprettes samtidig.

       

    ---