Visste du at karbohydrater er dårlig for immunforsvaret og D-vitaminet ditt?

Det handler om Karbohydrater, D-vitaminer og immunforsvaret.

Vi elsker det alle sammen.

Kaker, is, sjokolade, pasta og pannekaker. Og vi får aldri nok og vi blir avhengige fordi vi spiser så mye karbohydrater, at det fortrenger den næringen vi burde spist mest av. 

Darko Velcek har den samme tilgjengelige informasjonene som alle andre, men han konkluderer annerledes. Hvorfor? Han observerer, erfarer og analyserer både seg selv, pasienter og dyr. Han ser også ting fra en annen vinkel.

Hva er Darko Velceks teorier rundt problemet med karbohydrater?

Karbohydrater handler ikke bare om rent sukker. Det handler om alle typer karbohydrater, stivelse som i korn og mel, poteter, glukose som er bundet til fruktose, og karbohydrater fra kokte grønsaker og kokt/ pasteurisert frukt. 

Kroppen vår er laget for i hovedsak å forbrenne fett. En del av logikken bak det, er at vi faktisk ikke kan lagre sukker i kroppen annet enn i en veldig liten mengde som brukes i kriser. Hjernen vår trenger heller ikke glukose og fungere optimalt på energi fra fett. Blodsukkeret vil også være helt jevnt på energi fra ketonlegemer/fettforbrenningen.

Leveren bidrar med rask energi fra sukker i krisesituasjoner, ved å produsere glukose i en prosess som kalles glukoneogenese.

Den andre delen av problemet med karbohydrater er at det lager problemer for immunforsvaret vårt.

Elementene som er involvert i dette er:

Karbohydrater i alle former: sukker, stivelse og  glukose.

GcMAF: GcMAF er det som kalles en "makrofag aktiverende faktor" som identifiserer og merker søppel døde celler og fremmedstoffer slik at immunforsvarets hvite blodceller kan finne det, og angripe og fjerne disse stoffene slik at vi ikke blir syke.

Nagalase: Et enzym: naglase (glykosidhydrolase) som produseres av et gen kalt NAGA,  og er nødvendig for å bryte ned komplekse sukkerarter til glukose og fruktose. Ved å spise karbohydrater, vil kroppen bruke glukose som energi, og mengder med nagalase produseres. Det kan se ut som om Nagalase undertrykker produksjonen av GcMAF, men hvorfor?

D-vitamin: Har en viktig rolle i immunforsvaret vår. Gc-delen av GcMAF transporterer D-vitamin og kalles for Vitamin D-transporterende protein. Alle former av vitaminet transporteres i blodet bundet til vitamin D-bindende protein (DBP). Det gjør at D-vitaminet og GcMAF er gjensidige nødvendige av hverandre  for å bli tilgjengelige i blodet. Lite D-vitamin gir da et dårligere immunforsvar.

Immunforsvaret 

For at vårt immunforsvar skal kunne fungere godt, må vi ha patruljer og funksjoner som hele tiden holder vakt i kroppen vår og oppdager stoffene som kan være en fare for oss.

GcMAF er en slik funksjon (1)*:

https://www.drhirani.com/wp-content/uploads/2015/01/Information-Sheet-GcMAF.pdf

GcMAF: Immunforsvarets «markørsystem» – avhengig av D-vitamin og fettstoffskifte

GcMAF er et protein kroppen selv produserer, og som har en sentral rolle i immunforsvarets evne til å rydde opp i det som ikke hører hjemme i kroppen: døde celler, avfall, fremmedstoffer og skadede strukturer. Det fungerer som en markør– det viser immunforsvarets makrofager (de «oppryddende» cellene) hva som skal elimineres.

Uten nok GcMAF fungerer denne opprydningen dårlig. Systemet går tregere, og det blir lettere for kroppen å hope opp belastninger som skulle vært fjernet.

GcMAF produseres fra Gc-protein – kroppens D-vitamintransportør

For å forstå GcMAF må vi se på dets opprinnelse. Det dannes fra noe som kalles Gc-protein, også kjent som vitamin D-bindende protein (DBP). Dette proteinet har én viktig oppgave: å transportere D-vitamin i blodet.

Alle former av D-vitamin – både D2 og D3 – sirkulerer i blodet bundet til dette proteinet. Når kroppen har nok D-vitamin, og systemene fungerer som de skal, kan Gc-proteinet aktiveres og omdannes til GcMAF.

Hva skjer hvis vi mangler D-vitamin?

Mangel på D-vitamin betyr i praksis at kroppen:

• Ikke kan aktivere Gc-protein til GcMAF

• Får svekket immunaktivering

• Får redusert evne til å rydde opp i skadet vev og cellulært avfall

Dette kan bidra til inflammasjon, nedsatt motstandskraft og mer systemisk belastning.

Kostholdets rolle: mer enn bare vitamintilskudd

For å produsere og bruke D-vitamin riktig trenger kroppen:

• Et fettbasert stoffskifte – fordi D-vitamin er fettløselig og krever fett for opptak og transport

• Lavt inntak av raffinerte karbohydrater og sukker, som ellers kan forstyrre hormonbalanse og transportproteiner

• Funksjonell lever og nyrer, da D-vitamin må aktiveres i disse organene for å bli biologisk virksomt

GcMAF er ikke en medisin eller en mirakelkur. Det er et naturlig molekyl kroppen selv produserer når forholdene ligger til rette. Det fungerer som en nøkkel i immunforsvarets evne til å rydde opp og holde orden i vevet.

Det krever ikke avansert behandling, men:

• Tilstrekkelig D3

• Et fettbasert, regulerende kosthold

• En kropp som får jobbe i balanse

Mangel på GcMAF handler sjelden om genetikk – og oftere om miljø, ernæring og stoffskifte.

Nagalase, glukose og GcMAF: Når kroppen tilpasser seg

I tradisjonell medisin blir sykdom ofte fremstilt som feil, svikt eller angrep. Men kroppen vår gjør ingenting tilfeldig. Den handler alltid innenfor rammene av hva den har tilgjengelig – og med én overordnet hensikt: å overleve.

Et av de systemene som illustrerer dette godt, er samspillet mellom glukose, GcMAF og enzymet som kalles Nagalase.

GcMAF, igjen.

GcMAF er et naturlig protein kroppen lager for å aktivere immunsystemets "oppryddere" – makrofagene. Disse rydder opp i døde celler, toksiner og uønsket vev. GcMAF er derfor en viktig del av immunsystemets evne til å holde orden.

For at kroppen skal produsere GcMAF, må den ha:

• Nok D-vitamin (spesielt D3)

• En fungerende Gc-proteinstruktur (som transporterer D-vitamin og er forløperen til GcMAF)

Når GcMAF-produksjonen svikter, svekkes immunaktiviteten.

Hva er Nagalase?

Nagalase er et enzym kroppen bruker til å bryte ned sukker – mer presist: det er en glykosidhydrolase som aktiveres når vi spiser mye karbohydrater og glukose.

Jo mer glukose kroppen må håndtere, jo mer Nagalase produseres. Dette er ikke tilfeldig eller sykt – det er en tilpasning.

Men Nagalase har også en kjent bivirkning:
Den hemmer aktiveringen av GcMAF.

Den etablerte fortellingen

Innen kreftforskning ser man ofte høye nivåer av Nagalase hos kreftpasienter. Forklaringen man har gitt, er at kreftcellene produserer Nagalase for å undertrykke immunforsvaret, slik at de kan vokse uhindret.

Men hva om det finnes en annen forklaring?

Et alternativt perspektiv

Kroppen lager ikke sykdom for å ødelegge seg selv. Den lager tilpasninger for å overleve. La oss se på dette gjennom et annet blikk:

• Ved kronisk høyt glukosenivå blir cellene overbelastet og mister evnen til å avgifte.

• Da kan kroppen ty til en nødløsning: den lager nye celler – ikke for å spre sykdom, men for å lagre søppel.

• Disse nye cellene deler seg raskt og fungerer som biologiske "søppelposer".

• De forbrenner glukose uten oksygen – en prosess som kalles anaerob glykolyse (eller fermentering).

• De bruker mye sukker og lite oksygen. Det er ikke tilfeldig – det er det som trengs.

I denne prosessen produseres mye Nagalase – ikke for å hindre immunforsvaret, men som en konsekvens av at kroppen brenner sukker på en annen måte.

Samtidig faller nivåene av D-vitamin, og GcMAF-produksjonen går ned. Ikke fordi kroppen er dum – men fordi ressursene går til å håndtere energikrisen først.

Hva betyr dette i praksis?

• Det vi kaller kreft, kan i mange tilfeller være et reguleringsforsøk og er et uttrykk for systemisk overbelastning.

• Nagalase er ikke nødvendigvis en fiende, men en markør på at kroppen har skiftet strategi for å beskytte seg selv.

• Lavt nivå av GcMAF er ikke bare resultat av sykdom, men av prioriteringer kroppen gjør i møte med glukoseoverskudd og lavt D-vitamin.

Hva skjer hvis vi endrer miljøet?

Hvis vi reduserer tilførselen av glukose, gir kroppen mer oksygen, tilstrekkelig D-vitamin og en fettbasert energiforsyning – kan vi da se at kroppen ikke lenger trenger å bruke Nagalase i samme grad?

Det er i hvert fall verdt å stille spørsmålet.

Kroppen saboterer oss ikke. Den tilpasser seg. Og noen ganger må vi lese symptomene som signaler om miljøbelastning, ikke som biologisk feil. Det gjelder også for Nagalase.

"For at kreftceller skal overleve og danne svulster, er blant andre følgende viktige mekanismer involvert: DNA mutasjoner, lokal hypoksi, immundysfunksjon, et høyglykemisk og insulinogent kosthold".

https://www.dagensmedisin.no/debatt-og-kronikk/hva-er-koblingen-mellom-raske-karbohydrater-og-kreft/306523

For å unngå at kroppen skal komme i denne situasjonen, må vi spise mye mindre karbohydrater, og få i oss vann og mineraler i form av uraffinert og mineralrikt havsalt for at kroppen skal kunne rense ut avfallsstoffene på en effektiv måte. 

Faste er den hurtigste metoden.
Når man faster, absorberes ikke lenger glukose, og cellene må produsere energi ved hjelp av fett (ketoner) slik at GcMAF-produksjonen kommer i gang igjen og rensingen av kroppen kan gjenopptas.

Det er viktig å holde den elektriske spenningen i cellene stabil og høy. Dette kan vi oppnå ved å holde cellene rene og med riktig pH. Cellene er laget for selv å overvåke pH-verdien, men da må de få god næring og nok væske/salter, mineraler.

Den eneste cellematen som alltid er tilgjengelig (dag og natt og i fasteperioder), er fett, og den eneste typen vann de kan hydrere seg med, er plasma/elektrolyttvæske (vann med havsalt).

D-vitamin: Er helt avhengig av kolesterol for å kunne tas opp i kroppen. 

Spiser du ikke mettet fett, absorberer du ikke D-vitamin fra tynntarmen, og du vil sannsynligvis mangle nok kolesterol som må til  for å kunne omdannes til vitamin D3 fra sollys.

Kolesterolnivået du har er også alltid riktig, og er ingenting å være redd for. Kroppen vet hva den gjør.

Spis karbohydrater innimellom, men gjør det unntaksvis og ikke daglig. Velger du å spise karbohydrater daglig, velg en keto-diett der du får litt karbohydrater av en bedre kvalitet.

 G-MAF, Nagalase og D-vitamin video