Endometriose
Apr 25, 2025
Når kroppen ikke klarer å rydde opp
Endometriose er en tilstand hvor vev som ligner på livmorslimhinnen (endometriet) vokser utenfor livmoren – ofte på eggstokkene, egglederne eller bukhinnen. Disse vevstypene oppfører seg som vanlig livmorslimhinne og reagerer på hormonelle signaler – de bygger seg opp, brytes ned og blør.
Men siden blodet ikke har noen vei ut, skaper det betennelse, vevsskader og etter hvert arrdannelse.
Resultatet kan være:
- Smertefulle, langvarige menstruasjoner og vonde eggløsninger
- Smerter ved samleie og avføring
- Tretthet, kvalme og oppblåsthet
- Problemer med fruktbarhet
For mange kvinner går det år før diagnosen stilles. Å bli tatt på alvor og forstått kan være like viktig som medisinsk behandling.
Hva er årsaken til endometriose?
Skolemedisinen erkjenner at årsaken er ukjent, men har flere teorier:
- Retrograd menstruasjon (menstruasjonsblod som går "baklengs" gjennom egglederne)
- Hormonpåvirkning – spesielt for mye østrogen
- Immunsvikt, der kroppen ikke klarer å rydde bort feilplassert vev
- Kirurgisk spredning (f.eks. etter keisersnitt)
Disse teoriene peker i ulike retninger – men få av dem ser på kroppens indre miljø.
Hva skjer egentlig i kroppen som gjør at vev begynner å vokse der det ikke skal?
Her kommer en annen forståelse inn:
Er du toksisk? Kroppen forsøker å rense bort avfallsstoffer og toksiner.
Livmoren skal bære nytt liv. Da må miljøet og kroppen være så rent og sunt som mulig.
Livmoren er et av kroppens viktige rensesystemer, og hver måned bygges slimhinnen opp og renses ut.
Men hva om kroppen er så belastet av giftstoffer, mangel på væske og mineraler, at dette rensesystemet blir overbelastet og ikke fungerer godt nok?
Endometriose handler ikke bare om hormoner – men om kroppens evne til å rense seg.
Når kroppen opplever en overbelastning fra flere hold som:
Et næringsfattig, karbohydratbelastet kosthold, ultraprossessert mat, medikamenter og hygieneprodukter, alkohol, stress, for lite væske og mineraler, toksiske/fremmede stoffer, og miljøgifter, blir det for mye for kroppen å takle.
- Når kroppen mangler vann og mineraler/ er dehydrert, klarer ikke cellene i livmorslimhinnen å kvitte seg med avfall. Vann er nødvendig for at stoffers skal sirkulere og samtidig frakte mineralene i sin oppløste form. (ioner)
- Hvis blodet har for mye avfallsstoffer, og leveren og nyrene er overbelastet, vil kroppen forsøke å fjerne det ved å lagre det via vev som, fettvev, cellulitter eller organer, men også endometriet. Resultatet kan bli langvarige blødninger i en kropp som forsøker å kvitte seg med toksiner og avfallsstoffer.
Vi har sett eksempler på dette de siste årene etter vaksiner: langvarige og kraftige blødninger som pågår i månedsvis. - Elektrolyttmangel – altså for lite naturlig salt og mineraler, gjør at kroppen ikke klarer å holde på væske og mister evnen til å avgifte effektivt. Kroppen avgifter via nyrer, avføring, galle, pust og hud.
- Manglende avgiftning fører til lav pH, blødninger, smerter inflammasjon, irritasjon, vevsvekst, smerter og kronisk sykdom.
Før man konkluderer med hormonmangel, bør man derfor utelukke underliggende årsaker som dehydrering, feilernæring, stress eller sykdom kan forklare tilstanden.
Stress i seg selv kan gi reversible hormonforstyrrelser – eksempelvis vil behandling av underliggende stress og restitusjon ofte gjenopprette syklus hos kvinner med ureglemessige/manglende blødninger. Væske- og mineralmangel kan altså gi «falskt» lave målinger av kjønns, -og binyrehormoner, uten at kjertlene egentlig er «syke».
Det gir mening at symptomene avtar etter overgangsalderen
Når mensen stopper og blodstrømmen til livmorslimhinnen reduseres, blir det også færre symptomer.
Det betyr ikke at problemet er "løst" – bare at belastningen på dette vevet er mindre.
Men hva om vi kunne avlaste kroppen før den kommer så langt?
Hva kan du gjøre?
Behandling av endometriose handler ikke bare om å undertrykke symptomer, men å støtte kroppen i å rydde opp og avgifte.
1. Hydrering og elektrolytter
- Rent vann og uraffinert havsalt gir elektrolytter:
Cellene trenger elektrolyttene for å fjerne avfallsstoffer ved å tømme dem ut i blodet som frakter det videre til lever og nyrer, sirkulere næringsstoffer og for å få optimale elektriske signaler i cellene.
2. Næringsrik, råvarebasert mat
- Lavkarbo/carnivore kosthold. Hydrering med plasma/elektrolytter.
3. Støtte hormonbalansen naturlig
- Den viktigste er nok væske for å støtte effektiv avgiftning: plasma/ elektrolytter (vann og uraffinert mineralrikt havsalt)
- Fjerne kilder til stress, behandle traumer. Et nervesystem i konstant alarmberedskap, vil gi ubalanser i hormonene.
- Nok mettet fett og omega 3. Kutte ut frø -og planteoljer. Unntaket er kokos og olivenolje.
- Sol på hele kroppen uten bruk av solkrem. Solkrem og kosmetikk med UV-filter er koblet til endomentriose.
Bruk kokosolje, lette klær og solvett. Ta av deg solbrillene og få sol gjennom øynene.
4. Reduser eksponering for hormonforstyrrende stoffer
- Unngå kosmetikk, solkremer og plastprodukter med oksybenzon, parabener og ftalater.
- Velg økologiske og rene produkter der du kan. Sprøytestoffer/pesticider er linket til endometriose.
- Ikke bruk Paracet. Det kan skade leveren /gi fettlever ved jevnlig bruk i selv moderate doser og vil påvirke kroppens mulighet for å avgifte effektivt.
- Unngå tamponger og bruk økologiske bind. Tamponger inneholder tungmetaller og det finnes ikke noe regelverk som regulerer dette.
5. Stressregulering og søvn
- Kronisk stress påvirker både immunforsvar og hormonbalanse.
Balansen mellom progesteron og østrogen forskyves. - Gi kroppen pauser, dagslys og rytme.
Konklusjon
Endometriose er en alarmklokke. Ikke bare et hormonproblem.
Det er et tegn på at kroppen trenger avgiftning, riktige næringsstoffer og balanse.
Når vi forstår hva som skjer, gir det oss en mulighet til å snu eller bedre en tilstand som kommer som følge av overbelastningen kroppen vår utsettes for i miljøet vi lever i, og livsstilsvalgene vi gjør.
Symptomlindring slukker bare flammene, mens det ulmer i glørne.
Det handler om å hjelpe kroppen ved å gi den forutsetningen den trenger for å kunne lege seg selv.