Min vei
 

 

Min sykdom startet i  2014, og det var ingen overraskelse. 

Tegnene hadde vært der lenge.

Jeg valgte helt bevisst √• ikke v√¶re oppmerksom p√• det kroppen pr√łvde √• formidle gjennom alle symptomene den viste. Livet mitt var for travelt, Jeg var alenemor med forpliktelser og vant til √• st√• p√•. ¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†

Et av de tidligste (og viktigste) tegnene p√• kommende sykdom, var at jeg i ten√•rene utviklet "stressmage", og var det f√łrste virkelige tegnet p√• det som skulle utvikle seg til sykdom senere.

Symptomene jeg utviklet i tur og orden :

 

-Jeg gikk i konstant alarmberedskap som barn

-IBS

-magekramper

-indre urolighet

-elveblest i perioder

-utviklet intoleranser/tålte ikke rug

-stadige munnsår ved stress

 

Dette var de vanligste symptomene.

 

Da jeg rundet 40, ble det annerledes:

-Tidlig overgangsalder 39 år

-Smerter i kroppen

-Fikk migrene, som ble kronisk

-Sliten hele tiden

 

I 2009, ble jeg kastet inn i en stor krise, og livsendrende situasjon, og hadde i tillegg 2 store operasjoner i l√łpet av noen f√• m√•neder, men jeg stod p√• og kom meg videre i livet og jobben.

I 2014 etter noen √•r i en krevende livssituasjon og full jobb, kollapset jeg, og n√• var symptomene mange flere og fors√łk p√• √• komme tilbake i jobb mislyktes. Symptomene forverret seg:

 

-ekstremt d√•rlig s√łvn¬†-tisset 5-6 ganger om natten

-lav kroppstemperatur -ekstrem svimmelhet 

-fatigue, ingen energi -hjernetåke

-kronisk migrene -kognitive problemer

-lyd/lys sensitiv¬†-d√•rlig ford√łyelse med diare

-lavt blodtrykk -la på meg 35 kg på 16 mndr

-hard hud på overarmene -mistet hår

-klarte ikke √• ford√łye fett-lever/ galleproblemer

-histaminintoleranse -manglet magesyre

 

 

Symptomene var nesten uendelige.

 

Kombinasjonen av et h√łyt emosjonelt stressniv√• over mange √•r b√•de i barndom og voksenlivet, manglende bevissthet og kunnskap om toksiner og avfallsstoffer kroppen ble belastet med, pluss et "godt norsk kosthold" f√łrte til alvorlig og kronisk sykdom.

Men legen kunne ikke finne ut av det og jeg ble sykere og sykere. Jeg var midt i livet, kvinne, tom for energi, med mange tunge livsbelastninger og mange diffuse symptomer.

Svaret var:¬† "alle blodpr√łver er fine".

Fordommene og kunnskapsmangelen leger og samfunn viser for kronisk syke, gj√łr at de syke id√łmmes liv fylt av medikamenter, smerter og lav livskvalitet, og dette nektet jeg √• v√¶re en del av.

 

I 2014 startet jeg hos en psykomotorisk fysioterapeut og en lang reise for √• l√łse opp i muskler, traumer og emosjonell bagasje startet.

Jeg fulgte intuisjonen min og endret gradvis kostholdet mitt etter som jeg leste og lærte, og i 2016 lærte jeg om Tradisjonskost, leste ernæring og la om hele kostholdet mitt.

Maten min var full av god og riktig n√¶ring, naturlig og dekket det en kropp trenger, men likevel ble jeg ikke frisk. ¬†Jeg forstod¬† at jeg m√•tte gj√łre og l√¶re enda mer.

Jeg fikk diagnosen ME, men siden jeg selv mente det var lavt stoffskifte, begynte jeg å lese forskning, medisinsk litteratur og gode nettsteder som omhandlet stoffskifte.

Jeg opplevde at kunnskapen rundt stoffskifte var mangelfull, og jeg valgte å lære så mye jeg kunne om dette.  Det var tungt med et hode der hjernetåken lå tett, og jeg hadde dårlig kognitiv funksjon. Hele min familie synes situasjonen var vanskelig og forstod ikke hva som var galt. På våren 2018 lå jeg mer i senga enn jeg var oppe av den, med alvorlige symptomer der kroppen viste tegn på å svikte helt.

Siden jeg mente at jeg visste hva som var galt, kunne jeg ikke gi opp og jeg fant hjelp utenfor systemet. Etter en grundig fysisk unders√łkelse og vurdering av blodpr√łver, fikk jeg konstantert lavt stoffskifte og fikk endelig medisiner.

Det tok 2 år å trappe forsiktig opp, og det hjalp endel på energien. Jeg fikk et liv, men det var ikke energi nok, med mye smerter og helseproblemer selv om jeg kunne jobbe litt.

Jeg hadde tro p√• at det var mulig √• bli helt frisk, og h√łsten 2021, kom jeg over en spesiell og kunnskapsrik mann som har utviklet en effektiv m√•te √• avgifte kroppen p√•.

Vi hadde s√• mye til felles b√•de med kosthold og annen kunnskap, at jeg √łnsket √• sette meg grundig inn i det han l√¶rte bort til andre.

Jeg leste b√łkene hans og ¬†begynte √• avgifte kroppen min. Etter 14 dager kunne jeg slutte med medisinene mine.

En rekke problemer forsvant på bare få dager, og andre ting har det tatt lengre tid å bli bedre av, men kroppen jobber stadig, og helsen min blir bedre dag for dag.

Jeg fikk tilbake et veldig godt liv, uten smerter, og kan gj√łre det jeg √łnsker hver dag uten √• tenke p√• at jeg ikke klarer, eller at jeg ikke orker √• v√¶re rundt andre mennesker eller at jeg ikke t√•ler lyder rundt meg.

 

Konvensjonell medisin kunne ikke gi meg helse. I stedet  valgte jeg å ta et skritt tilbake for å tenke logisk rundt hva det vil si å være frisk.

Hva trenger kroppen vår for å fungere optimalt?

Vi har alle en helse. Hvordan vi ivaretar den, kan være ulikt. Noen mener trening er svaret, andre mener at maten vi spiser er det riktige, og det er de som mener at psyke og emosjonell balanse er det viktigste.

Min erfaring er at å kun jobbe med en av disse sidene, vil kunne gi bedring, men vil ikke kunne fikse problemet helt.                         

Vi m√• ogs√• hjelpe kroppen med √• fjerne b√•de de fysiske og psykiske overbelastningene vi har p√•f√łrt den, og avgifte hele systemet for √• kunne f√• til god helse i kropp, sjel og psyke.

 

Veien min ble basert p√•¬† egenerfaring og kunnskapen jeg tilegnet meg, og fremdeles arbeider med √• √łke hver dag. Bel√łnningen ble en god helse og et godt liv uten medikamenter.

 

Helt til sist kan vi filosofere litt over hvor lenge vi mennesker har vært på jorden, og hvor lenge vi, spesielt i den vestlige verden har hatt de helseproblemene vi opplever i dag. 

På 120 år har vi blitt til en verden av kronisk syke, overvektige og feilerernærte mennesker, der vi velger å la legene gi oss medikamenter for å dempe symptomene våre, fordi de ikke kan  fjerne årsaken til sykdommen.

√ėnsker vi √• ha det slik?